Og rett bak kom resten av gjengen fra Team Jotka - Live Skattum på en tredjeplass og Annbjørg Bakken på en fjerdeplass. Vinneren av løpet var svensken Johan Väisänen, mens Roger Dahl kjørte inn til en sjuendeplass.

- Det hadde vært mildvær uka før løpet, og på de første etappene var det bare is. Det er det faktisk noe av det verste jeg har gjort på en slede, og det var tungt å holde hundene igjen på knallharde, isete og rillete scooterspor. Jeg måtte bruke piggbremsen, og det var litt krise. Nå kjennes det i beina, og jeg har fått problemer med et ledd i hofta. Jeg fikk meg en smell, sier Steinar, som nå går på krykker etter løpet i Finland knappe seks uker før starten på Finnmarksløpets 1200-kilometer.

Og blir det ikke ordning på kroppen snarest, mener Steinar det faktisk spøker for deltakelse i Finnmarksløpet.

- Blir jeg ikke bedre enn det jeg er nå, kan jeg bare glemme Finnmarksløpet. Jeg har problemer med å hente meg en kaffe på kjøkkenet, sier hundekjøreren, som nå skal ta røntgen og sjekkes av lege for å få svar på om smertene han kjenner kan gjøres noe med.  

 

50 000 kroner i premier

Steinar forteller videre om fine premier på løpet, og mener Gold Rush Run med tiden kan etablere seg til å bli et godt løpsalternativ i nord.  

- Vi fikk med oss 50.000 kroner i pengepremier for andre og tredjeplassen som er gode penger for oss akkurat nå. Det finansierer egentlig store deler av Finnmarksløpet for oss. Og dette mener jeg er den riktige retningen å gå. Det er for lite fokus på hvor dyrt det er å satse på hundeløp. Alle pengene går til hund, og mange hundekjørere lever fra hånd til munn., sier Steinar.  

Han forteller om lydboka på øret på tur til Finland. Biografien om Leonhard Zeppala.

- Her kom det frem hvor viktig løpspremiene var. På den tiden fikk ikke løpene deltakere uten pengepremier, det var dødfødt. I Alaska er fortsatt løpspremier levebrødet som finansierer hundekjøringa, noe som ikke er mulig i Norge. Og at Gold Rush Run tilbyr premier som bidrar litt, det vil nok gjøre at man stikker til Finnland heller enn å delta på andre løp i Norge i samme tidsrom, mener Steinar.

Han synes de store løpene i Norge har for små premier ut fra hvor store arrangementene faktisk er og i sammenheng med hva det faktisk koster å bare delta.- Premiepotten er en snakkis i miljøet, men jeg skjønner at løpene ikke kan trylle penger. Likevel skaper løpene såpass stor aktivitet i sine regioner og er merkevarer med positive ringvirkninger, så her kunne kanskje det offentlige steppet inn og bidratt, sier Steinar.

Men selv om premien fra Gold Rush Run for første, andre og tredjeplassen var bra, fikk ikke resten av deltakerne på løpet premier for plassering.

- Optimalt sett kunne man spredt pengepremiene litt nedover lista etter mitt skjønn. For meg blir det feil at hundekjørere med gode plasseringer reiser tomhendt hjem. Sisteplassen til mål fikk utstyr for 16.000, og prisen for beste dyrestell fikk også fin premie. Den gikk til Ronny Wingren fra Finland, forteller Steinar.  

 

Fikk noen svar

Steinar mener at løpet som utgangspunkt er bra hvis man ser bort fra det vanskelige føret som var i år. Det går i fint og litt kupert terreng med en del elvekjøring, og sjekkpunktene kan til dels sammenlignes med de som er under Finnmarksløpet.

- Til tross for at jeg pådro meg skade selv, så hadde jeg en fin opplevelse med hundene. Jeg kjørte med en gjeng jeg aldri har testet på løp, og fikk en del svar med tanke på Finnmarksløpet, noe som var poenget med å kjøre Gold rush Run, sier Steinar.

Han trekker fram aha-opplevelsen med ei lita tispe som gikk som et råskinn, og en byttevalp som har vært litt både og i trening - men som virkelig viste fram råskapen under løpet.

- Det blir noen omrokkeringer til Finnmark-spannet, så løpet fylte sin hensikt. Jeg var ikke i Finland for å konkurrere. Jeg kjørte løp ja, men reiste ikke over for å ødelegge noe for oss selv og valgte bevisst å ikke henge meg på hjul etter Väisänen som vant. Finnmarksløpet er hovedmålet for sesongen, sier Steinar.

Og kommer han seg til start med en kropp som fungerer, har han ikke lagt ambisjonene for Finnmarksløpet på hylla.

- Jeg har sett på startfeltet på FL 1200, og i år er det et knallhøyt nivå. Har vi hell kan det bli stang inn, så ja - målet er fortsatt å vinne. Hundene er trent etter beste evne og vi har hatt en god sesong i år. Ambisjoner må man ha, tross utfordringer underveis, smiler Steinar.

Har du noen bilder fra løpet, Steinar?

- Nei du, jeg tok ingen bilder. Jeg bremsa.