Nils Finsrud har vært TD og «Race Marshall» på langdistanseløp, sprintløp og mellomdistanseløp over hele verden siden 1986. Han synes mye av det som skjedde under årets Finnmarksløp var lite artig. ( Illustrasjonsfoto: Morten Gjørlihagen/Finnmarksløpet presse)
- En skriftlig advarsel er en smekk på fingrene

Fikk advarsler for regelbrudd

Finnmarksløpets jury har gjennom løpet delt ut fire advarsler til hundekjørere i FL 600-klassen for kjøring med halt hund i spannet inn til mål i Alta. I tillegg fikk én deltaker på FL 1200 advarsel for uakseptabel oppførsel fra sin handler.


Juryen er oppnevnt av sjefs-TD Nils Finsrud fra Norges Hundekjørerforbund, og er løpets sanksjonsorgan. Det er bare juryen som kan ilegge straff.

I Finnmarksløpets regelverk under «Dyrevelferd og helse» heter det at hunder som halter skal fraktes i sleden inn til nærmeste sjekkpunkt eller mål. Hunder skal ikke halte inn til, og heller ikke ut av sjekkpunkt.

- En skriftlig advarsel er en smekk på fingrene, men det er ikke konsekvenser utover det. Det handler om å fortelle kjøreren at vi ikke aksepterer kjøring som i dette tilfellet, med halt hund. Får man to slike advarsler kan det resultere i mer alvorlige konsekvenser som tidsstraff og diskvalifisering, sier Finsrud.

 

Uakseptabel oppførsel kan føre til diskvalifisering

Finsrud forteller videre at det heller ikke er akseptabelt når frivillige eller andre funksjonærer blir sjikanert, og at uakseptabel oppførsel fra en handler medførte at en hundekjører fikk skriftlig advarsel.

I Finnmarksløpets regelverk nummer 18 heter det at dersom noen fra et handlerteam opptrer utilbørlig ovenfor FL funksjonær/frivillige eller andre deltakere, presse eller tilskuere, vil dette medføre diskvalifikasjon av angjeldende deltaker.

- Finnmarksløpet er avhengig av de frivillige som stiller opp for å arrangere dette løpet, og blir de behandlet dårlig, så kommer de ikke tilbake. Og da blir det ikke noe løp. Voksne folk får oppføre seg ordentlig, rett og slett, sier Finsrud.

Og akkurat det er sjefshandler Marit Honerød Hoveid for hundekjører Thomas Wærner enig i.

- Min dårlige oppførsel handlet om engasjement, sterke følelser i kombinasjon av å være fryktelig trøtt. Og jeg beklager på det sterkeste at dette skjedde. Jeg har ordnet opp med jentene dette angår, vi har ryddet det ut av verden og kanskje er jeg den som absolutt burde visst bedre. Men vi er alle mennesker og kan gjøre feil. Dette var en viktig lærepenge, sier sjefshandleren.

 

- I år var det lite gøy

Finsrud som har vært TD og «Race Marshall» på langdistanseløp, sprintløp og mellomdistanseløp over hele verden siden 1986, synes mye av det som skjedde under årets Finnmarksløp var lite artig, og medgir at det var flere «gråsonetilfeller» med halte hunder ut av flere sjekkpunkt under FL1200.

- Det er nærmest umulig å kjøre så mange hunder så langt uten at noen blir halt. Det interessante er hva hundekjøreren gjør med det. Etter regelverket så skal hunden i sleden, eller settes ut hvis det oppdages i det kjøreren forlater sjekkpunktet, sier Finsrud.

Han mener likevel at det ikke alltid er enkelt å definere om en hund er halt eller stiv i muskulaturen etter timer med hvile i halmen på sjekkpunkt.

- Så hvorfor ble det ikke gjort noe når du visste det var halte hunder på tur ut av sjekkpunkt?

- En ting er en hund som løper på tre bein. Alle ser at den er halt. Så er det gråsonen som er fryktelig vanskelig å bedømme. Og egentlig vil vel ingen ha med seg en halt hund ut på sporet? Fordi den da vil havne i sleden. Akkurat dette synes jeg er veldig vanskelig å bedømme, sier Finsrud, som synes det å være hoved-TD har begynt å bli et tyngende ansvar.

Han mener at en TD ikke har den faglige kompetansen for å vurdere veterinærmedisinske spørsmål.

- Jeg må innrømme at jeg ikke liker å ha den siste avgjørelsen i saker som omhandler det veterinærmedisinske som nettopp halt hund som eksempel, når ting ikke er åpenbart og i gråsonen, og jeg mener veterinærer i større grad må inn i sluttvurderingen, sier Finsrud.

Han mener det er en misoppfattelse at TD-er og veterinærer tillater en kjører å reise ut fra sjekkpunkt med halt hund.  

- Til syvende og sist er det hundekjørerens ansvar å ikke kjøre med halte hunder. Dette står i regelverket, og en kjører kan ikke overlate ansvaret for egne hunder til veterinærer, TD-er og andre utenforstående, sier TD-lederen.

Sjefsveterinær Arild Jøssund i Finnmarksløpet vedkjenner at det var halte hunder under årets 1200-kilometer. - Beskjeden ble ikke fulgt opp av TD-apparatet, og vi gjorde ikke nok, sier han. (Foto: Elisabeth Bergquist/Finnmarksløpet presse.

- Ja det var halte hunder også på FL1200

Sjefsveterinær Arild Jøssund i Finnmarksløpet vedkjenner at det var halte hunder ut av sjekkpunkt under FL 1200, at disse ble utpekt og direkte videreformidlet til TD-apparatet. Han vedkjenner også at han som veterinærer kan stoppe en kjører i forhold til regelverket, men at det er TD-en som har den høyeste myndigheten i forhold til dagens regelverk.

- Beskjeden ble ikke fulgt opp av TD-apparatet, og vi gjorde ikke nok. Men så er det gråsonen. Hva er en halt hund? Og her ligger uenigheten. En opplagt halt hund krever at den er halt på én fot, mens symmetrisk halthet på to føtter er vanskeligere å se. Man får ikke den klassiske hodenikkingen og haltheten, sier Jøssund.

Han forteller at kjørere ofte mener at hunder er stive etter hvile i halmen, noe som også kan være tilfellet - og at de da raskt vil gå seg varme og få normalt og smidig ganglag.

- Og er det usikkerhet rundt dette, så mener vi at kjøreren skal varme opp hunden før utkjøring fra sjekkpunkt. Og det er her diskusjoner oppstår, i det en kjører er på tur ut av sjekkpunkt med hunder vi som veterinærer mener er halte, sier Jøssund.

- Hva skjer da når en hundekjører velger å forlate et sjekkpunkt med hunder en veterinær har utpekt som halte?

- Det som er trist og vondt er at det i begrensa klasse er hundekjørere som får skriftlige advarsler, mens det i åpen klasse finnes sterke personligheter som ikke får advarsler for samme type forseelser. Vi snakker om myndighet på løp, men til syvende og sist er det hundekjøreren selv som har ansvaret for å gjennomføre i henhold til regelverket. Det svikter i alle ledd, og det gjør vondt i magen. I år var det tidvis trist fra Levajok 2 til mål. Og når ingen tar ansvar, så er det hundene det går ut over, sier sjefsveterinæren.

Han mener det å jobbe med hundeløp begynner å koste mer enn det smaker, men poengterer at det også finnes de hundekjørerne som virkelig gjør en god jobb med hundene sine og faktisk forholder seg til regelverket. 

- Jeg har tapt næringsinntekt på mellom 40.000 og 80.000 kroner for å delta som frivillig veterinær på løp. Så ender det opp med at man føler man gjør en dårlig jobb og at vi svikter. Det gir en dårlig følelse. Vi sitter igjen med ubehag fra uenige hundekjørere, både de som er uenig med våre vurderinger og de som mener vi ikke behandler alle likt. Kan kalle det følelsen av mislykkethet, sier Jøssund.

Rennleder Rita Halvig etterspør hva som skal til for at det skal bli høyrere status å kjøre over målstreken i Finnmarksløpet, og etterspør samtidig tilbakemeldinger fra hundekjørermiljøet. (Foto: Finnmarksløpet presse)

Ønsker en holdningsendring 

Både Finsrud, Jøssund og rennleder Rita Halvig i Finnmarksløpet ønsker nå en holdningsendring i hundekjørermiljøet.

- Nå må en dramatisk holdningsendring til, og det er hundekjørerne som sitter på denne nøkkelen. Vi som jobber i løpet, enten det måtte være TD-er, rennledelsen eller veterinærer, kan ikke mikrostyre enhver hundekjører. Det vi kan gjøre er å ha et system som er likt for alle, sier Jøssund, som mener brytprosenten under årets FL1200 taler for seg selv.

- Hva må til for at det skal bety mer å faktisk komme seg til mål i Finnmarksløpet? At nettopp det er det viktigste målet? Dette må vi finne ut av. Hva kan vi gjøre for at det blir høyere status å krysse målstreken? Det skal ikke være noen skam å bryte når det er nødvendig, men mange kjørere kunne kommet seg til mål hvis man hadde skiftet fokus og hvilt mer, sier Halvig, som gjerne tar imot innspill fra miljøet.

Finsrud på sin side mener hundekjørere må begynne å kjøre sitt eget spann.

- Alle kan ikke ha et vinnerspann og har rett og slett ikke anledning til det. Og måten man konkurrerer på handler om holdninger og dyrevelferd. Man kan ikke kjøre i 110 og se hvor langt det rekker. Så hva skal til for at det faktisk betyr noe å komme seg til mål som førsteprioritet? Det vi på sidelinjen ser er at kjørere må hvile mer, ikke kjøre for hardt og ikke la den beste hunden i spannet styre showet, sier Finsrud.

Både han, Halvig og Jøssund skulle ønske at flere kjørere hadde klart å fullføre Finnmarksløpet med fine spann i mål.

- I år var varmen utfordrende og det var harde spor, likevel er det ingen andre enn hundekjørerne som setter standarden for egen gjennomføring, og det er de som til sist må ta konsekvensene for at det går som det går. En holdningsendring må komme innen i fra og vi kan ikke pålegge strengere regler for å skape endringer. Mange av oss teller på knappene nå for å gjøre denne jobben mer, for belastningen er så voldsom at det nesten ikke er verdt det. Også vi på sidelinjen er avhengig av gleden i denne fantastiske sporten, sier Finsrud, som anbefaler hundekjørere å sette seg godt inn i konkurranseforskriften som ble gyldig fra 1. juli 2021.

- Denne konkurranseforskriften og dens veileder krever mye både fra arrangør og fra hundekjørere, avslutter Halvig.

Lenke til konkurranseforskriften - du kan lese den HER

REGELVERK FINNMARKSLØPET