- Det er viktig å få ned intensiteten. Ja litt intensitet er innafor, for eksempel spenning for å kunne yte, men ikke for mye. Det gunstige er å lære hundene å yte hardt fysisk, men på lav mental intensitet. Lav mental intensitet er det samme som lite stress. Og stress, det kan komme fra blant annet usikkerhet, forventninger, frykt, aggresjon og ikke minst hundeeierens følelser, som spiller en stor rolle når det kommer til hunders atferd, sier Davidsen. 

Han mener en hund som ikke «lider under for mye stress» tar langt mer rasjonelle valg, at man som hundeeier har et langt mer problemfritt hundehold og at det er mye lettere å ta tak i vanskeligheter som for eksempel aggresjon/dominans innad i en hundeflokk. 

- Jeg kan med sikkerhet si at hunder som jobber i spann med lav mental intensitet vil møte andre hundespann på en helt annen måte enn der hvor stressnivået er høyt. Og hunder som ikke stresser så mye, de slapper bedre av, oppnår mer effektiv hvile og restitusjon fordi de har en bedre evne til å stenge omgivelsene ute. En stresset hund blir mye mer påvirket av omgivelsene og er mer i beredskap, sier Davidsen. 

Egen attityde er enormt viktig

Davidsen mener enhver hundekjørers attityde er enormt viktig for å oppnå gode resultater, tillit og balanse sammen med hundene. 

- Man kan komme med alle verktøy, diplomer og titler innen hundetrening, men uten riktig attityde og evnen til å «connecte» med hundene dine, så er det vanskelig å få til så mye. Jeg har sett så mange som trener hunder, selv med lite erfaring, men som bare har egenskapen å «connecte» med dyr – det er som en gave, og de får til så utrolig mye og det uten å bruke særlig mye tid engang. Det handler ikke om de pedagogiske egenskapene dine, det du har lest eller lært hos andre, men om den naturlige tilnærmingen du har til dyr eller hunder i denne sammenhengen, sier Davidsen. 

Han beskriver attityden som rolig selvsikkerhet, men ikke arroganse. En trygghet som raskt skaper tillit i en flokk. 

- Er du selv trygg som menneske, da kommer også roen. Det er helt nydelig. Og en viktig faktor i dette er også det å ha et sterkt bånd til hundene dine. Noen får det naturlig, mens andre må jobbe og bruke masse tid sammen med flokken. Denne tiden har også hundene behov for. Og i det trygge rommet som oppstår gjør de alt for deg, sier Davidsen, som selv har en flokk med Rhodesian Ridgebacks som han bruker i atferdstrening av andres hunder. 

- Mine hunder brukes i trening hvor også risikoen kan være å bli bitt av andre hunder, og da må de ha stor tillit til meg og være trygge for å tørre å gjøre en slik jobb igjen og igjen. Lojaliteten hos en hund som elsker deg og digger deg er enorm. Og de som ikke har denne relasjonen til hundene sine, får heller aldri ut det aller beste i dem, mener Davidsen. 

- Man skal være streng

Det å skape tillit og få ut det beste i hundene våre handler også om å være streng. 

- Likevel skal ikke strenghet være sint, pågående eller hard, men heller jævlig konsekvent, rolig og forutsigbar. Og inne i den rammen finner hundene trygghet og de blir selv roligere, sier hundetreneren. 

Han kan fortelle at det er mye vanskeligere å få ned stressnivået hos en hund som ikke er trygg og har faste «regler» og «rammer» å forholde seg til. 

- Folk skal ha tid og være tålmodig for å skape denne trygge rammen i et miljø hvor prestasjon er viktig. Derfor tror jeg mange bruker for lite tid på hundene sine. Det gjelder i alle miljø hvor prestasjon er viktig. Folk venter ikke på at hundene får tiden til å modnes, blant annet aldersmessig og den er ofte ikke moden for oppgavene den settes til. Og er den ikke moden for oppgaven, så kan det oppstå usikkerhet og dernest stress. For høyt stress mener jeg er det største problemet vi har i alle hundemiljø, sier Davidsen. 

Han trekker fram blant annet agility og rally-lydighet hvor han mener hunder sendes så høyt opp i energinivået at det nærmest koker over. 

- Jeg mener at det har sneket seg fram en filosofi hvor hundene skal «hyle og skrike», skjelve av iver og bjeffe – fordi da er de «glade». At hundene skal slites mentalt ut og stimuleres for å ikke gjøre uønskede ting. Alt slik er i strid med den etologiske tilnærmingen. Dyr i frihet er rolige. Det er vi mennesker som sender de opp til himmels i stressnivå i alt vi ber de gjøre, og vi lærer de aldri å være rolige, selv om dette er naturlig adferd, sier hundetreneren. 

Impulskontroll og grensesetting

Når Davidsen reiser rundt til familier og jobber med hunder som gjerne sliter med atferd, ofte stressrelatert, opplever han ofte hunder som ikke har impulskontroll. I utgangspunktet greie og snille hunder, men som folk ikke har sjans til å kontrollere. 

- Og i tillegg er ofte grensesetting et tabu. Det er nesten som det ikke er lov til å si nei eller gi stoppsignaler til en hund. Folk lærer det gjerne på kurs og kvier seg. Får høre at det er straff. Folk kvier seg mot å sette grenser, som er det som må til for å skape trygghet. Hunden utvikler seg som den vil, tar en rolle den egentlig ikke evner å ha og blir full av stress, sier Davidsen. 

Han har også jobbet med flokker i trekkhundmiljøet. 

- Det jeg opplever blant de som driver med trekkhunder er at de er ekstremt gode på fysiologi, men noen er desto dårligere på å lese hundespråk. Det er litt leit, for alaskahuskyene er ofte de hundene som er lettest å forme. Flokkhunder er lettleste og knallgode på språk. Og lærer man seg språket, så er det mye enklere å forme en hund. De bruker språket seg imellom hele tiden. Bare forsøk å se etter demping i flokken din. Helt basic, sier hundetreneren. 

Han forklarer hvordan enkelte hunder i en flokk kan skape konflikter og hvordan disse kan unngås hvis man lærer å lese hundene bedre. 

- Konfrontasjoner er del av et språk vi gjerne kaller dominans, territoriell atferd, eller aggresjon. Og smeller det i en stor flokk, så kan det smelle godt. Men hvis man lærer seg å lese signaler tidlig, så ser man raskt hvem det er som pusher og utfordrer de andre hundene. Som for eksempel det å låse blikket på en annen hund. Klassisk. Avbryt det umiddelbart, og du unngår gjerne en mulig konfrontasjon, forklarer hundetreneren. 

At en hund legger hodet over nakken på en annen er klassisk dominans. Ikke greit i en flokk mener Davidsen. 

- Akkurat det er et vanskelig språk for den andre hunden å håndtere, og det er ofte «de svakeste» i flokken som får slik atferd mot seg. Men også hunder som er lavere i hierarkiet kan prøve seg. Derfor er det viktig å se dette språket. Både demping og «kødding». Og har du rolige hunder, er det enda enklere å oppfatte språk og det er lettere for hundene å unngå konfrontasjoner fordi de da har en helt annen impulskontroll og er mer rasjonelle. To stressa gutter og for høy temperatur – da smeller det fort, sier han. 

Høy intensitet er ikke glede

For Davidsen er det viktig å påpeke at hunder som er rolige, har lært seg å vente og har god impulskontroll, også er hunder som har det bra, forutsatt at oppfølgingen er utført med tålmodighet og konsekventhet. 

- Jeg liker som sagt ikke trenden hvor den høye intensiteten hos hunder liksom skal være synonymt glede. Hunder må i så fall være den eneste arten i verden der skyhøyt stressnivå er det samme som glede og iver. Dette er totalt misforstått i alle idretter eller andre aktiviteter med hunder involvert, sier Davidsen. 

- Så hva skal vi hundekjørere gjøre for å skape ro i flokken? Vi driver med en aktivitet som ofte, særlig i starten av en treningsøkt eller et løp, kan inneholde mye energi. 

- En standard måte jeg liker å jobbe på er å lære hundene at ro lønner seg. De lærer at på en gitt modus utløses noe – en forsterker som for eksempel kan være å få løpe i spannet, eller komme løs i løpegården. Ikke gi hundene mat før de er rolige. Ikke ta de ut av bilen før de er rolige. Det meste hunden får lov til skal gjøres i lav intensitet. Lærer de dette, blir de bedre utgaver av seg selv – også i konkurranser. For denne roen tar de med seg i mer pressede situasjoner. Klart kan man tillate hundene å «klikke» litt i lek eller få springe, for da roer de seg enkelt når de er ferdige, mens grunn-intensiteten er en rolig intensitet, sier hundetreneren. 

Også er det dette med å bruke tid sammen med hundene under en tydelig struktur og et regime som er trygt.

- Vær sammen med flokken din. Vær trygg og forutsigbar. Hvis hundene dine er trygge på deg, da knyttes bånd. Iboende ro starter i hundegården, uten tvil. Og se hver enkelt hund, de er så forskjellige. Klart må man fire på noe når man oppdrar en hel flokk. Likevel – vær obs og ikke belønn det som sender hundene dine høyt. Gi dem muligheten til å oppføre seg skikkelig. For mye stress passer ikke inn i hundens atferdsmønster. Det gir også et dårligere immunforsvar og fysiske plager, sier Davidsen.

Og har du valper – bruk tid på å roe ned heller enn å stimulere dem til de er mentalt utpeist. 

- Sett deg ned sammen med valpeflokken og vær rolig. Og til sist – forutsetningen for mestring med hund er aldri tvang. Ta deg tid. Jeg bruker mange år på å bygge opp en dødsbra hund. Og når de bikker fem år – så er de gjerne strøken resten av livet. I 95 prosent av tilfellene hvor jeg blir hentet inn for å jobbe med «problemhunder», så er problemet stress. Og så fort stresset reduseres, så forsvinner mesteparten av problemene. Tro meg, smiler hundetreneren.