-Det er her jeg trives best, det kan være så vondt så vondt, men det gjør ingen ting. Det er her jeg skal være - oj oj oj, sier Petter Karlsson, fra sleden mot slutten på Finnmarksløpets 1200-kilometer. 

Han snakker om søvn og søvnmangel. At både han og hundene i spannet tåler lite søvn. 

-Søvn - nei nei nei, trodde det skulle være problemer i forhold til søvnmangel, men jeg kunne vært våken i flere døgn, sier Petter. 

Han forteller om siste 5-timers hvile, hvor han selv tok seg en 20 minutters blund. 

-Kommer du til å vinne? 

-Jeg har nå ni hunder igjen i spannet og det er sårbart.  Men jeg ønsker veldig gjerne å vinne. Det betyr så mye, dette jeg gjør nå, det er hele mitt liv i prinsipp. Og nå er jeg så nært. Har vært nært før, og jeg håper det går denne gangen, svarer Petter. 

«Jada hundene - oj, oj, oj» 

- Nå gikk de på- satt opp farten. De er litt som meg - får slike adrenalin-rush, forteller Petter. 

Han forteller at det å få oppleve et sånt spann som det foran sleden i dette Finnmarksløpet, det er helt «sjukt». 

-Lederhunder som går og går, skulle ønske jeg hadde hele spannet intakt.  At jeg ikke hadde behøvd å sette ut en eneste hund.

Han forteller videre at gjennomsnittlig alder i spannet er 4 år - ett spann for flere lange løp i årene som kommer. 

-Du skulle sett i natt, det var en lang og seig etappe i fjellet. Jeg stoppet og matet, tok vel en 50 minutters stopp til sammen. Og på slutten skjedde det noe jeg ikke tror så mange har opplevd. Etter en 10 minutters pause, så begynner hundene å grave seg ned. De legger seg for å sove - ligger der, mens det blåser, er skittvær. Så går jeg tilbake til sleden, gir beskjed - og de flyger opp - pang framover, forteller Petter. 

Faren forteller Petter, kunne vært å få en parkering i en slik situasjon. Derfor er de så sinnsykt rått å oppleve responsen fra hundene. Han løfter fram lederhundene. Særlig Magnum - en mellomting mellom super-brødrene Hog og Hugo. 

-Blir ikke trøtt. Både hunder etter Odin, og Mikkel, de blir bedre jo lengre man kjører. Magnum og Bandit og Fina - mine nye superledere. Fantastiske hunder, sier Petter. 

Han forteller at nattens etappe ikke føltes som en konkurranse, mer som en lang treningstur. 

- Det kjentes som jeg trente lederhunder, og nå har de lært seg å følge stikker. Det har jeg slitt litt med å få lederne til å gjøre tidligere, sier Petter. 

-Kan du beskrive det du ser foran deg nå? 

-Just nu står jeg bak verdens beste spann, det er ikke sjans at noen skal ha et bedre spann enn dette - sånn ser det ut akkurat nå, sier Petter.