Hello Musher tok en prat med hundekjører Geir Idar Hjelvik (59).
- Det var under banketten på Femundløpet sist vinter. Jeg har tidligere kjørt to Iditarod med hans hunder i 2016 og 2017, og for meg er det selvfølgelig å ha lyst til å gjøre det igjen. Jeg svarte at jeg måtte tenke på det, vi hadde mailkontakt, og ble enig om at jeg skulle bestemme meg i august.
- Egentlig skulle jeg ha vært der allerede. Planen var 1. november, men det fikk vi ikke til på grunn av koronarestriksjoner. Jeg trodde virkelig ikke at koronaen skulle fortsette helt til nå.
- Jeg har hørt at Iditarod gjør hva de kan for å hjelpe utenlandske kjørere å komme seg over. Det handler om å få visum, rett og slett. Jeg har en ny sjanse i desember, men det ser ikke akkurat lyst ut - selv om det bare er meg som skal reise - uten hunder.
- Iditarod er like stort som jeg trodde det skulle være. I 2016 kjørte jeg b-spannet til Dallas med voksne hunder, mens i 2017 kjørte jeg med unghunder. Husker jeg jobbet knallhard med skuldre og håndledd - og det var ekstremt stort å kjøre inn til Nome med i alt 13 hunder over mål. Jeg måtte nesten bremse over målstreken - helt vilt.
- Det jeg virkelig lærte hos Dallas var å la unghunder få være unghunder. Og selv om jeg kjørte et unghundspann, så var alle godt over to år.
