Hello Musher tok en prat med hundekjører Niklas Rogne (24)

- Hundene får kjøtt og tørrfôr. Vi pauser i et par timer. Hemmeligheten er å trene på dette, og at jeg er rolig selv. Så tar jeg av bakliner og sokker. Når bålet fyres, så skjønner hundene hva som er på gang. Vi skal hvile.

- Det er roen som senker seg over oss som er deilig å kjenne på. Høre bålet som knitrer og elva som sildrer forbi.

Det er samspillet med hundene og naturen som driver meg. Og detaljene - det å tenke på hva jeg kan bli bedre til. Jeg leser hundene mine, analyserer dem hele tiden. Som hvis en hviler litt på lina - kan han ha gnagsår etter selen?

- I dag er det trøkk i spannet, flokken er glad. Og selv har jeg masse energi, koser meg over å kjøre hund i dagslys, er ikke så sliten som etter en lang dag på jobb. Spannet er et speilbilde av meg.

Nå krysser jeg en trafikkert vei her - og hundene merker alvoret i meg. Det er rått. «Okei, flinke - bra!». Sånn, nå skal jeg vente på Thomas Heggvik som camper hos meg i helgen.

- I dag er en sånn dag hvor det er fantastisk å være hundekjører.