Hello Musher tok en prat med konkurranse-klare Malin Strid og samboer Lars Hoffman på tur til Femundløpet. 

- Formen min er egentlig bra, tross at jeg knakk halebeinet da jeg datt i en trapp før jul. Som om det ikke er hardt nok det vi driver med fra før, sier Malin.

Hun tror det blir tre spennende dager på sleden.

- Jeg tilbød Lars å kjøre løpet, noe han takket nei til. Han ikke mente det var noen unnskyldning med knekt haleben, ler Malin.  

Når hun får spørsmål om ambisjoner svarer hun raskt "topp-10". 

- Vi har ambisjoner, og er mer erfarne nå. Likevel er dette et nytt år, og vi har med oss flere nye hunder. Alt kan skje, sier hundekjøreren. 

Planen er å kjøre etter spannet, men hun innrømmer at det hadde vært kult om det gikk litt bedre i årets 650-kilometer enn tredjeplassen fra i fjor.  Da spannet ikke ville passere Femundløps-legenden Robert Sørlie rett før målstreken. 

- Drømmen er å vinne, men realismen er helt klart tilstedeværende. Det handler om å finne balansen mellom drømmene og det som faktisk lar seg gjøre, sier Malin. 

To timer med søvn

Som sikkert mange hundekjørere kjenner seg igjen i, så blir det travelt det siste døgnet før man pakker i bilen og reiser på løp. 

- Jeg sov to timer i natt. Det å drive sitt eget selskap hvor denne tiden er da vi jobber aller mest, samtidig som det skal pakkes, trenes og hunder skal masseres - ja det blir stress, sier Malin. 

Men ikke den formen for hverdags-stress man blir sliten av.

- Det er en ganske kul form for stress. Man får gjort unna ting. Men det er løgn å si at jeg er uthvilt på startstreken, ler Malin. 

 

Vinteren kom sent

Femundløpet er Malin, Lars og Cold Nose Huskies første løp for sesongen. 

- Vi har ikke fått kjenne på spannet i en løpssituasjon, og vi fikk en måned mindre vinter i år enn hva vi er vant med. Så det blir interessant å se hvor spannet er. Det gleder jeg meg til, sier Malin. 

Alt i alt mener hun teamet er godt forberedt. Og selv om Malin kjørte inn til topp-plasseringer under fjorårets sesong, så kjenner hun ikke på store forventninger fra omverdenen.

- Jeg kjenner de er der, men jeg påvirkes ikke av andres forventninger. Jeg har ikke så store forventninger til meg selv som omverdenen har, og det handler om å ha fokus. Der kommer mental trening inn, forteller Malin. 

Hun tror det er del av sports-ånden å følge med på hva andre utøvere gjør. 

- Likevel bruker jeg dette til noe positivt og ikke noe som kjennes nedbrytende, sier Malin. 

- Enn du Lars, hva tenker du om Malin og spannet som skal ut på sporet?

- Jeg har definitivt trua. Hundene er godt trent. Jeg vet hva som bor i denne gjengen, og jeg mener de kan klare det meste. Og Malin, hun fikser dette, selv om hun måtte skade seg igjen. Kanskje er det det som må til, ler Lars.