Hvem er du som hundekjører?

- Jeg er en 34 år gammel svensk jente bosatt i Gargnäs i Västerbotten som elsker å kjøre med hunder. På sleden er jeg der jeg vil være og alt annet blir uviktig. Jeg er veldig fokusert og målbevisst.

Hvordan ble årets Femundløp, hva har du lært? 

- Løpet gikk mye bedre enn det jeg og samboeren min Lars Hoffmann hadde forestilt oss. Jeg vet vi har trent godt, hatt gode forhold i fjellet, men det var mange gode spann og kjente navn som deltok. Vi ville inn på en topp-10-plassering, men vi tenkte at også det ville bli tøft. Å kjøre inn til en tredjeplass var overraskende. Jeg har vel lært at jeg ikke skal tenke at alle andre er bedre, at de har mer erfaring. Jeg må se mitt eget spann og ha tro på det. Ha tro på det man har og kan. Akkurat dette lærte jeg i praksis under Femundløpet. Det er under løp man virkelig lærer det folk som har holdt på i 20 år vet - teori blir til praksis. Vet du, jeg campet så mye på sporet at jeg glemte helt at jeg var med i en konkurranse. Det var først da jeg kom til Trysil og så folk at jeg tenkte «oj, jeg kjører jo løp». Først da fikk jeg konkurranse-følelsen. Jeg sov vel totalt sett omkring fire timer under hele løpet.

Er du klar for Finnmarksløpets 600-kilometer?

- Ja, jeg er superklar. Jeg lander vel snart etter Femundløpet. Vi har holdt på i mange år, og det begynte i 2013. Alt har vært veldig langsiktig. Vi har avlet, men kanskje ikke selektert hunder så drastisk. Mye av inntekten får vi fra turistkjøring. I 2020 kjørte jeg mitt første Finnmarksløp, og nå mitt første Femundløp. Til neste år er planen Finnmarksløpets 1200-kilometer, og kanskje to spann på Femundløpet. Jeg har egentlig vært klar for Finnmarksløpet siden jeg kom i mål sist. «Dette gjør jeg igjen», tenkte jeg. Jeg fikk 5. plass, og følte det ikke var umulig å kunne vinne det løpet. Og det har vært hovedfokus siden da. Jeg har mye tid til å tenke når jeg sitter på ATV, eller kjører slede og er vel enda mer klar for Finnmarksløpet enn jeg var for å kjøre Femundløpet. Jeg visste ikke hva Femundløpet var egentlig.

Kan du fortelle om årets forberedelser?

- I vinter har vi hatt 21 voksne i trening for løp og konkurranse. Vi jobber hardt. Ingenting er gratis. Vi bor i Sverige, og jeg tror man må jobbe enda hardere som konkurransekjører her enn i Norge. Vi har ikke muligheten for samarbeid som det å låne vekk unghunder for noen sesonger og deretter ta de inn i kennelen igjen. Vi må gjøre alt selv, men er heldig som har Petter Karlsson og hans familie i nærheten. Vi har trent bra, og ikke bare med tanke på antall kilometer, men riktige kilometer. Jeg har gjort all trening med A-spannet selv. Mye med hundespannet foran scooter og ATV. Det er greit for sikkerhetens skyld når jeg trener et stort spann. Med scooter har jeg speed-kontroll, mens jeg foretrekker slede og 8-10 hunder. Jeg tror det var en fordel på Femundløpet at jeg har trent hver eneste kilometer selv. Da lærer jeg ting om hundene, som hvis en av de løper litt annerledes, bikker litt på hodet eller ikke vil ha en snack på sporet. Det er ikke alltid man kan sette fingeren på hva det er som er feil, men man får en slags følelse av at noe ikke er som det skal.

Hva har du gjort annerledes i år og hvorfor? 

- Tja, dels at jeg har alt trent selv i år. Likevel har jeg trent ganske likt som tidligere sesonger. Det har blitt få turistturer på meg og siden Lars har tatt den jobben, har jeg kunnet stikke til fjells og vært borte i lange perioder med hundene. Vi har et sted i Danasjø og når forholdene har vært dårlig hjemme, har det vært bra der.

Hvem er dine nøkkelhunder i spannet, og hvorfor? 

- Egentlig var to nøkkelhunder hjemme, og det gjorde meg litt nervøs før Femundløpet. Så jeg vil trekke fram Easy.  Hun hadde 10 valper i sommer og mye mindre trening enn resten av spannet. Jeg behøvde en lederhund som jeg vet går i dårlig vær og funderte mye før jeg valgte å ta henne med. Planen ble å hvile henne i sleden underveis. Hun har bare gått 6-milsturer, så det ble litt gambling. Femundløpet er et løp med høyt tempo, og man har knapt tid til å tisse underveis. Men jeg fulgte planen og kjørte henne seks mil, hvilte henne to-tre timer i sleden og satt henne inn i spannet igjen for nye seks mil. Så gikk hun fra Orkelbogen til mål. Kom seg opp i form gjennom løpet. Easy er fantastisk. Finner sporet, går mot vinden og følger refleksmarkeringer. Hun er gull verdt, finner sålen når den er borte, har drivet framover. Faktisk blir hun bedre jo dårligere været er.

Hva fôrer du hundene dine med og hva slags snack bruker du under løp?

- Vi er del av Appetitt-teamet og bruker dette tørrfôret i tillegg til kjøtt fra Prima. De har vompølser og kyllingpølser som jeg snacker med i tillegg til noe kalkungump og kyllingfett. Appetitt har også energi-våtfôr på bokser som jeg også bruker.

Har du med deg noe utstyr på løp som du vil trekke fram? Noe du er spesielt fornøyd med?

- Jeg liker termoskoppen min. Den rommer en halvliter og kan drikkes fra i fart uten vanskeligheter. Så er det hodelyktene mine. En på sleden og en på hodet. Det er en fordel å ha en lykt på sleden når det blir vanskelig sikt med mye snø og vind mot ansiktet. Jeg tror hundene ser sporet og dumper i løypa noe bedre fra lyset på sleden. I tillegg liker jeg håndvarmere fra Hott Hands som jeg har i vottene. De varer i 8-10 timer.

Hvilke ambisjoner har du på Finnmarksløpet - hva drømmer du om og hva tror du at du vil oppnå?

- Jeg vil selvfølgelig vinne, men alt kan skje. Jeg skal reise til Alta og gjøre et ærlig forsøk. En sak er å ville vinne, men for meg handler det om å vite hva slags jobb som kreves i forkant. Og den jobben mener jeg at vi har gjort. Det har vært noen utfordringer de siste årene med Corona og det at jeg og Lars nesten aldri treffes under de tøffeste treningsperiodene - men det er en overgangsperiode. Jeg kan realistisk sett si vi har det som skal til for å vinne, men det betyr ikke at det er lett. Og det var nå under Femundløpet at jeg virkelig begynte å føle at alt slitet var verdt det.