Og selv om de svenske hundekjørerne egentlig ikke har mulighet til å kommentere høringsutkastet da de ikke er medlemmer av en norsk trekkhundklubb tilknyttet Norges Hundekjørerforbund – har de likevel valgt å engasjere seg i saken.
- De norske konkurransene som Femundløpet og Finnmarksløpet er internasjonale og de største langdistansekonkurransene vi har i Europa. Derfor engasjerer vi oss nå, sier Karlsson.
LES HØRINGSUTKASTET FRA NORGES HUNDEKJØRERFORBUND HER
Fristen for å sende innspill er 19. oktober, og må som utgangspunkt sendes via tilknyttet klubb.
Reagerer på økt obligatorisk hvile
Hundekjørerne forstår tanken bak den nå foreslåtte økte obligatoriske hvilen inn i NHFs foreslåtte regelverk og er til en viss grad enig. Likevel mener de hviletids-endringene i paragraf 7.13 kan ødelegge langdistansen.
- At dette vil gi veterinærer mer tid til å undersøke spann og kanskje hjelpe enkelte kjørere til bedre avgjørelser er et forståelig argument. Likevel mener vi det er urimelig at et løp på 601 kilometer skal ha samme obligatoriske hvile som løp på 1000 kilometer, sier Strid.
De mener den foreslåtte hviletiden på langdistanseløp mellom 601-800 kilometer vil føre til økte hastigheter mellom sjekkpunktene.
- Skal man ha sjans til å være med i konkurransen, må man kjøre så fort som mulig mellom sjekkpunktene. Og man vil ikke kunne ta ett eneste minutt mer enn den obligatoriske hvilen skal man henge med i toppen, mener Karlsson.
I tillegg tror hundekjørerne at konkurrerende spann vil kjøre mer samlet underveis i løpet, noe de mener vil føre til dårligere avgjørelser for egne hunder.
- Den eneste strategien i løpet vil være planlagt obligatoriske hvile, ikke hvordan man velger å kjøre løpet i sin helhet. Det raskeste spannet vil vinne, ikke hundekjøreren som tar de smarteste valgene i henhold til eget hundespanns evner, sier Strid.
De mener hele langdistansekarakteren vil forsvinne dersom de nye reglene trer i kraft.
- Langdistansen blir som sprint og mellomdistanse, bare lengre, sier Strid.
«Tvunget» til å kjøre langt
Både Karlsson, Hoffmann og Strid mener hvilen som nå er foreslått for Femundløpets 650 kilometer vil føre til at kjørere «tvinges» til å kjøre langt og ta lange hviler, samt at hastighetene som hundene vil løpe i høynes.
- Vi tror også at hundekjørere lengre bak i feltet vil kjøre hundene fortere og over evne, noe som kan øke risiko for skader. Vi har sett opp gjennom årene at hundene får mindre skader gjennom lavere fart og bedre fordelt hvile i starten av et løp, heller enn lengre hviler og høyere fart, sier Strid.
De mener også at hviletidspotten som er foreslått for løp mellom 500 og 1000 kilometer med 20 timers obligatorisk hvile, pluss 12 timers sammenhengende hvile - vil skape uheldig kjørestil for mange kjørere i starten av løpet.
- Hundene løper hardere i starten av en konkurranse, enn mot slutten. Erfarne løpsveterinærer må kunne bekrefte at en derfor bør man ha mulighet til å dele opp den lange obligatoriske hvilen slik man ønsker, på en gunstigere måte for hundene, og ikke kun ved ett utpekt sjekkpunkt, sier Strid.
Ønsker obligatorisk hvile på sporet
Hundekjørerne synes det er bra at det kommer fram av høringsforslaget at obligatorisk hvile kan tilrettelegges å tas på sporet, og ikke bare på sjekkpunkt.
- Dette mener vi bør være et krav i regelverket, ikke bare et "kan", sier Karlsson.
Hundekjørerne påpeker at de overhodet ikke er imot obligatorisk hvile.
- For mye obligatorisk hvile frister gjerne hundekjørere til å hvile der de må, selv om spannet skulle behøve å hvile mer. Og når hundespann med forskjellige forutsetninger tar ut samme hviletid, i kombinasjon med høyere fart på sporet- så vil dette bety problemer for mange av hundene, sier Strid.
De er alle enig i at dyrevelferden på løp ikke nødvendigvis bedres med økt obligatorisk hviletid.
- Skal man forbedre dyrevelferden så handler dette hver enkelt hundekjørers holdning. Og dersom alle kjørere har muligheten til å kjøre løpet etter eget spanns evne, mener vi det gagner dyrevelferden betydelig mer enn om hvile og kjørestil kontrolleres, sier Karlsson.
Utfordrende regelverk og ekte langdistanse
Både Strid, Karlsson og Hoffmann mener det alltid vil være utfordringer med å tilrettelegge for en konkurranse der erfarne hundekjørere konkurrerer mot mer uerfarne.
- Langdistanse er en liten idrett, derfor vil det alltid være en utfordring å lage regler som passer alle, sier Hoffmann.
Han mener det som virkelig fascinerer med ekte langdistanse er så mye mer enn å ha det raskeste hundespannet.
- Det er enda viktigere å ha nok kunnskap og kjennskap til spannet sitt – for så å kunne ta de riktige avgjørelsene etter hundenes behov og løpets endrede forutsetninger. Du må ha evnen til å ivareta deg selv og hundene, uansett hvor sliten du er og samtidig finne balansen mellom fôring, kjørestil og hvile. Det er langdistanse, sier han.
Og er det noe som er unikt med sporten, så mener de svenske hundekjørerne det er variasjonene og de forskjellige strategiene i toppen av konkurransene.
- Det er nettopp denne spenningen vi tiltrekkes og som gjør at vi velger å delta i de norske langdistanseløpene. Å delta i Femund- og Finnmarksløpene er så nært Iditarod man kan komme i Europa, og det ville være synd om den likheten skulle forsvinne, mener de svenske hundekjørerne.
De foreslår nå for NHF, selv om ingen av de er tilknyttet norske klubber, å se på inndelingen på distanse hva angår hviletidspott, mindre obligatorisk hvile på løp mellom 600-800 kilometer, samt krav om å kunne ta deler av obligatorisk hvile på sporet.
- Så kan man spørre om det er hensiktsmessig å introdusere og endre regelverket på så kort varsel midt i sesongoppkjøringen. De av oss som konkurrerer i langdistanse starter treningen allerede på sensommeren, og vi er allerede godt i gang. Så for å gjøre det rettferdig for alle, både arrangør og deltakere, bør dette gjøres på våren i god tid før sesongen starter og påmeldinger til konkurranser åpner, avslutter konkurransekjørerne i håp om å kunne påvirke.
De har nå sendt et svar på høringsforslaget til NHF.
Les også: