Hello Musher tok en prat med hundekjører Thomas Wærner (48). 

- Det er skikkelig surt. Hovedhundene i spannet mitt er seks år gamle og er i sin beste alder. Likevel føler jeg at vi har kommet til et punkt nå hvor jeg ikke får gjort jobben min med hundene hvis jeg skal bruke mer tid på å finne løsninger for å komme meg over.

- Alt er så usikkert. Det er umulig å få planlagt ting, og klokka - den tikker fort. Det er så mye vi ikke har kontroll over, og det er i utgangspunktet veldig vanskelig å reise med hundene over til Alaska. Plutselig så setter presidenten ned foten og stenger hele USA med tanke på koronasituasjonen. I tillegg er prisene helt ville.

- Regner med det ville kostet minst 100 000 kroner mer nå enn sist jeg dro, bare i reiseutgifter. Det er så mye som skulle vært landa før november som bare henger i løse lufta, og nå er det for sent å få ordnet opp i alt.  

- Så er vi jo heldig i Norge. For jeg har to fantastiske løp jeg kan kjøre, Femundløpet og Finnmarksløpet. Og spannet jeg har, det er godt med mye erfaring. Likevel er det ikke noe «klippekort» i å vinne. Det er mange faktorer som spiller inn. Jeg har veldig respekt for de norske løpene, og man skal kjøre godt for å vinne Finnmarksløpet.

- Jeg mener Iditarod er et tøffere løp, og det handler blant annet om at vi kjørerne må klare oss selv. Uten mobildekning, varme klær og ferdiglaget mat i oppvarmet bobil. På Iditarod må jeg tørke vottene mine selv, og det blir mindre søvn. Men jeg liker det. Og jeg tror man klarer å ta enda bedre vurderinger for hundene når man ikke er så gira som man kan bli når noen i bobilen «pepper deg opp».

- For meg er det en kamp å ikke bli påvirket av de rundt meg under Finnmarksløpet, og jeg tror det er mange handlere som «kjører løpet» fra sidelinjen.